Ny merkeordning innen EU har nettopp vært på høring og NF har svart
Den offentlige høringen var rettet mot blant annet europeiske forbrukere av tekstiler og relaterte produkter; selskaper produserer slike produkter, inkludert fiber-, garn- eller stoffprodusenter samt selskaper som produserer deres råmaterialer materialer og selskaper som behandler dem. Akademiske og forskningsorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) var også invitert. EUs åpne høring var for å samle bevis på viktigheten og effektiviteten til tekstilmerkingen Regulation (EU) 1007/2011.
De ønsket også å samle meninger om problemstillingene og mulige politiske alternativer for å løse gjeldende hull i reglene, inkludert ved å utvide merking til relevant domener og produkter som ikke dekkes for øyeblikket. Resultatene av denne konsultasjonen vil informere evalueringen av selve Regulering og konsekvensutredning om eventuell revisjon.
Hva er det tenkt at denne forskriften skal utrette?
Forskriften ønsker å sikre at EUs forbrukere er ordentlig informert og at EUs kles- og tekstilmarked fungerer problemfritt. Videre skal den fastsette regler om tekstilfibernavn med hensyn til deres definisjon og bruk når de angir fibersammensetningen til tekstilprodukter; merking av tekstilprodukter som inneholder ikke-tekstile deler av animalsk opprinnelse; analysemetoder for å kontrollere informasjon angitt på etiketter eller merker.
Bare fryd og gammen med ny harmoniserende merkeordning innad i EU?
Nei, noe av kritikken til EUs bærekrafts og sirkulær strategi er at bærekraftspråket ofte er uensartet og inkonsekvent, hovedsakelig på grunn av mangel på felles terminologi og relativt slapp eller varierende merking krav. Dette fører til høye nivåer av grønnvasking og relatert forbrukerforvirring. I dagens verden, hvor forbrukere blir stadig mer beviste på sine valg og påvirkningen de har på miljøet, er behovet for transparent og informativ merking mer avgjørende enn noen gang. Til tross for gode intensjoner i EUs strategi for merkeordninger, mener vi at noen punkter for endring bør løftes frem og NF har derfor kommentert følgende på høringen:
- Tekstilindustrien er dominert av syntetiske fibre, som utgjør 69 % av materialene. Merking bør derfor inneholde advarsler om mikroplast, slik at forbrukerne kan bli bedre informert om miljørisikoen forbundet med syntetiske fibre.
- Produkter med kun 25-50 % naturlige materialer bør forbys merking som naturprodukt. I dag kan du f.eks. kjøpe ullsokker som inneholder 70 % plast, men som fortsatt markedsføres som ullprodukt.
- Det er også avgjørende å kjenne hvert trinn i produksjonssyklusen, inkludert ekstraksjon, spinning, veving og sying, for råvarer, og ikke bare plasseringen av den endelige plaggmonteringen. Slik det er i dag, vil «made-in» kun gi deg informasjon om hvor den siste knappen er sydd på og plagget/produktet kan være montert.
- Vi adresserer videre spørsmålet om småskala produksjon og dens plassering på det kommende digitale merke passet (DPP). Småskalaprodusenter mangler ofte økonomien til å kjøpe globale sertifiseringer, til tross for at de oppfyller kravene til å være økologiske, regenerative og bærekraftige basert på lokale ressurser og arbeidskraft.
- Til slutt kommenterte vi at alt for stort fokus på resirkulerbare klær produsert av plast bare betyr mer PLAST. Forbrukere bør også tydelig informeres om tekstilmaterialer er laget av fossilt brensel eller råvarer hentet fra områder med arbeidsrettighetsspørsmål. Overproduksjon og volum må også tas opp.
Takk for at du støtter vårt arbeid. Vårt mål er å fremme helnorske tekstile verdikjeder basert på naturlige fornybare ressurser og norsk arbeidskraft. Politisk, regionalt og lokalt arbeid henger sammen. Ditt bidrag som medlem er til stor hjelp!
Les mer om Regulation (EU) 1007/2011 her.
